Hva er de generelle fartsgrensene i Norge?

I Norge har vi to generelle fartsgrenser: 50 km/t og 80 km/t. Dette er det viktig å være klar over når man er ute og kjører, og man vil ofte kunne få spørsmål om dette på teoriprøven. 

Hva er generelle fartsgrenser?

Generelle fartsgrenser er de som gjelder hvor det ikke er skiltet en spesifikk fartsgrense. Hvis du ser et skilt som viser deg at det er slutt på den fartsgrensen som har vært, uten at du får opplyst om hva den nye grensen er (se eksempler på slike skilt lenger ned i artikkelen), betyr det at det er en av de generelle grensene som gjelder:

• 50 km/t i tettbygde strøk
• 80 km/t utenfor tettbygde strøk

Hva er et tettbygd strøk?

Et tettbygd strøk er et område med mye bebyggelse og aktivitet, men det finnes ingen klar definisjon av hva som regnes som tettbygd. Dette kan gjøre det vanskelig å vite hva fartsgrensen er. Et tettbygd strøk kan være alt fra en storby til et lite tettsted. En enkel tommelfingerregel er at hvis du ser mange hus og folk, er du trolig innenfor et tettbygd strøk. Om du derimot kjører langs åkre, skog eller bare noen få spredte bygninger, er du sannsynligvis utenfor tettbygd strøk.

Dette skiltet kan man finne på grensen mellom Norge og Sverige. Her prøver man å vise at fartsgrensen generelt er 50 km/t i tettbygde strøk, mens den utenfor slike områder er 80 km/t.

Når gjelder de generelle fartsgrensene?

De generelle fartsgrensene gjelder i følgende situasjoner:

• På veier der det ikke er satt opp spesifikke fartsgrenseskilt;
• Når en vei går fra en spesifikk fartsgrense tilbake til en generell grense; og
• Når du passerer et skilt som angir "slutt på fartsgrense" som vist under:

Hvordan vet man hva fartsgrensen er?

I Statens Vegvesens vegnormal står det at skiltet for "slutt på særskilt fartsgrense" som vist over, skal kun brukes når fartsgrensen settes til 80 km/t.

Hvis du er i en by eller et tettbygd strøk, skal skiltet for 50 km/t brukes istedenfor.

Skiltet for 50 km/t kan også benyttes utenfor tettbygde strøk dersom det er spesielle grunner til å sette en lavere fartsgrense enn den generelle 80 km/t. Det skal også være et skilt med 50 km/t på grensen til tettbygd strøk.

Det er viktig å være oppmerksom på at loven fastslår at den generelle fartsgrensen er 50 km/t i tettbygde strøk og 80 km/t utenfor. Statens vegnormal regulerer plasseringen av skiltene, men påvirker ikke selve loven. Det betyr at dersom du for eksempel ser et skilt som viser at det er slutt på 40 km/t, bør du tenke at fartsgrensen endres til 80 km/t, men det vil fortsatt være ditt ansvar å vurdere om du er i et tettbygd strøk eller utenfor. Dersom det er klart at du er i et tettbygd strøk, bør du heller legge deg på en fart på 50 km/t. Det er viktig å være oppmerksom på omgivelsene for å avgjøre hvor du befinner deg, slik at du kan tilpasse hastigheten deretter.

Soneskilt

Når du ser skiltet “Slutt på fartsgrensesone” og ingen andre fartsgrenseskilt, gjelder de generelle fartsgrensene. Da må du vite om du er i et tettbygd strøk eller utenfor, da fartsgrensen i tettbygde strøk er 50 km/t og utenfor er den 80 km/t. Det er viktig å være oppmerksom på omgivelsene for å avgjøre hvor du befinner deg, slik at du kan tilpasse hastigheten deretter.

Hvorfor har vi generelle fartsgrenser?

Norge har et stort veinett med mange veier som ikke har mye trafikk. Å sette opp fartsgrenseskilt på alle disse veiene ville krevd enorme ressurser, både økonomisk og logistisk. Generelle fartsgrenser gjør dette enklere ved å gi en standardisert grense som sjåfører kan forholde seg til. Dette reduserer behovet for mye skilting og gjør det lettere å endre fartsgrensene i framtiden – da trenger man bare å oppdatere lovverket, i stedet for å bytte ut tusenvis av skilt.

Kan man få bot selv om man kjører i fartsgrensen?

Ja, det er fullt mulig. Fartsgrenser er satt med tanke på normale kjøreforhold, men de tar ikke hensyn til midlertidige forhold som is, regn, tåke eller tett trafikk. Vegtrafikkloven krever at sjåfører alltid tilpasser farten etter forholdene. Om politiet mener at du kjører uforsvarlig raskt i forhold til vær- og førerforholdene, kan du likevel bli stoppet og få en bot, selv om du holder deg innenfor fartsgrensen.

Hvordan bestemmes fartsgrensene i Norge?

Fartsgrensene i Norge bestemmes ut fra en balanse mellom trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøhensyn. Hovedprinsippene bak fartsgrensene er:

• Nullvisjonen: Ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken.
• Sammenhengen mellom fart og risiko: Små fartsøkninger gir store utslag på ulykkesstatistikken.
• Lokale forhold: Bebyggelse, trafikkmengde, svinger og andre faktorer spiller inn.

Myndighetene som bestemmer fartsgrensene er:

• Kommunen: Bestemmer fartsgrenser på kommunale veier.
• Statens vegvesen: Bestemmer fartsgrenser på fylkesveier og riksveier.
• Vegdirektoratet: Bestemmer bruk av de høyeste fartsgrensene (90-100-110 km/t) på alle typer veier.

Unntak og spesielle fartsgrenser

Selv om 50 km/t og 80 km/t er de generelle fartsgrensene, finnes det flere unntak og spesielle regler. Disse blir skiltet, så du trenger ikke å huske når disse fartsgrensene gjelder.

• 30 km/t-soner: I boligområder, skoleområder og sentrumsområder hvor fotgjengere og syklister har høy risiko for skader.
• 60-70 km/t: På veier utenfor tettbygd strøk der ulykkesrisikoen er spesielt høy.
• 90-110 km/t: På motorveier og enkelte motortrafikkveier hvor veistandarden tillater det.

Kjøretøy med henger, eller kjøretøy som er tunge og har en tillatt totalvekt over 3 500 kg, må følge spesielle fartsgrenser. Ofte er den maksimale farten 80 km/t.

Hvorfor er fartsgrenser viktige?

Fartsgrenser er ikke bare satt for å regulere trafikken – de redder liv. Statistikken viser at høyere fart fører til flere og mer alvorlige ulykker. Her er noen viktige grunner til at fartsgrenser er viktig:

• Redusert risiko for ulykker: Høy fart gjør at man har mindre tid til å reagere på potensielle farer i veibanen, og det er da ikke sikkert at man klarer å bremse i tide. 
• Færre alvorlige skader: Kollisjoner i høy fart har mye større sannsynlighet for å føre til alvorlige skader eller dødsfall.
• Bedre trafikkflyt: Når alle holder seg til en forutsigbar fartsgrense, reduserer man kø og andre uforutsette situasjoner.
• Miljøhensyn: Lavere fart gjør at man bruker mindre drivstoff og dermed har mindre utslipp av skadelige gasser.

Oppsummering

De generelle fartsgrensene i Norge er 50 km/t i tettbygde strøk og 80 km/t utenfor tettbygde strøk. Disse grensene gjelder der det ikke er spesifikt skiltet en annen fartsgrense. Fartsgrensene er satt for å balansere sikkerhet, framkommelighet og miljøhensyn, og selv små brudd på fartsgrensene kan ha store konsekvenser. Husk alltid å tilpasse farten etter forholdene – fartsgrensen er en øvre grense, ikke en anbefaling. Sikker kjøring handler ikke bare om å unngå bøter, men også om å beskytte seg selv og andre trafikanter.